Fordelingen av stipendet bør vel være noe som 3/6 på bo, 2/6 på mat og 1/6 på gøy(les fest, vin, shopping, konserter, etc.) Men er det ikke rart? På en eller annen merkverdig måte klarer vi likevel å snu HELT om på denne brøken. Det som skjer er at vi gjør noe som virker rasjonelt for oss(irrasjonelt for andre), og så vrir vi og vender på tallene til vår fordel og ender opp med det jeg kaller en "rasjonell-irrasjonell skreddersydd stipendfordeling for studenter". Og da sitter vi gjerne igjen med 2/6 bo(skrur heller ned varmen og leser i mørket når vi for hver 78kwh vi sparer har råd til en øl), 1/6 mat og 3/6 gøy!!! Verre er det ikke!
Men hva skjer når du får uforutsette utgifter?
Jeg var så, vel, skal jeg si uheldig eller skal jeg være ærlig å si - noe påvirket og veldig sløv ute på byen etter et julebord rett før jul. Der ble jeg nemlig frastjålet både jakken og vesken min. Dette riktig nok etter å ha lagt det ved siden av dansegulvet...istedenfor å gå ned trappen å legge det i GARDEROBEN. Angrer ikke i det hele tatt. Neida. Joda.
De fleste jenter tar kanskje med seg ei litta partytaske med en leppestift, pudder, lommebok og mobil. Men hvis du tar å plusser på et par kliss nye lakksko(lånte joggesko av julebordverten rett før vi gikk ut grunnet gnagsår fordi skoene var så nye), ca. hele sminkepungen min inkludert 3 nye leppestifter, parfymen min, et munnspill, husnøklene mine(6 nøkler hvor én av de koster 700kr) + en del smågreier, vel, da har du vesken min. Og da passer det ekstra godt at det har vært eksamenstid og at jeg ikke hadde fått jobbet på ca. to måneder, at du akkurat har betalt dyr legeregning og taxitur til sykehuset for å ta blindtarmen og at julegaver for flere tusener var og skulle bli kjøpt. Også var det tre uker til stipend da. Da snakker vi!
Hva gjør man da? Aller først så venter du til utestedet er stengt(03.30), alle vennene dine har dratt, og du venter til lyset slås på bare for å være helt, helt sikker på at tingene dine er stjålet. Så går du ut, strekker elegant ut armen og får taxien som kjører forbi til å stoppe, akkurat som på film. Det er ikke før dagen etter at du innser hvor lite elegant det egentlig var der du sto i 9 minusgrader kl. 03.30 på natten i en rød singlet, skjørt og blinkende julelys rundt halsen og veivet febrilsk med armen etter å ha stått der i fem minutter og sett livet i revy. Du tar taxien hjem alene mens du hele veien har lyst til å si til taxisjåføren som så rimelig dumt på deg i det du gikk inn at "du har sikkert vært der du og", før du innser at han helt sikkert ikke har vært der... Så ringer du til venninnen din syv ganger så hun våkner og kan slippe deg inn ettersom nøklene dine er borte. Deretter er det bare å legge seg, krølle beina opp inntil magen og vente på at angsten skal smyge seg på. Og ikke vær redd, den kommer.
Det positive med å miste tingene sine rett før jul er selvsagt at du har gratis ribbe, pinnekjøtt, vin, frokost - det du måtte ønske - ventende på deg hjemme. Så da er det bare å komme seg hjem fort som fy og annonsere at grunnet uforutsette omstendigheter er det mulig du blir litt ekstra. Når du drar passer du på å ta med deg litt restemat de ikke kommer til å legge merke til at har forsvunnet. Er du ekstra kynisk(ikke som meg altså...he-he) så rasker du med deg et par doruller og noen oppvasktabletter i tillegg, bare for å være sikker på å komme deg gjennom uken. Jeg hadde tidligere vært innom tanken på å starte en anonym kronerulling for meg selv, muligens bare innad i familiens altså, men den tanken forsto jeg fort at jeg måtte legge fra meg. Tar den muligens frem ved en senere anledning..
Til nå kan det virke som om jeg ikke eier nåla i veggen eller at kjøleskapet mitt alltid er tomt og at det synger på siste verset her. Da kan jeg meddele at alt ovenfor, dog sant, kun er av egoistiske årsaker og et i-landsproblem. Det er kun det at jeg har mindre lyst til å prioritere å betale 1400kr for mistede nøkler, 2300.- for ny sminke osv. enn å bruke de på annet moro, en tanke jeg tror mange ville delt.
Så her kommer noen siste tips. Du vet at nøkkelregningen er på vei i posten og du nekter å gå i minus på "moro-brøken" av stipendet. Du leter dermed febrilsk etter hvor du kan spare penger. Raskt kommer du på at du ofte har telefonregninger på 450kr. Du finner så ut at OneCall tilbyr nøyaktig samme abonnement som du hadde fra før, MEN de to første månedene betaler du bare 99kr. Ergo-du sparer nøyaktig 700kr på to måneder(før regningen riktig nok blir som før). Der har du altså spart inn den ene dyre nøkkelen! Bra!
Til slutt: du ender trolig uansett litt i minus, men du ønsker å minimere dette tallet. Du kjøper derfor tilbake skoene du mistet på appen Tise(her finner du ofte ting som er brukt bare én eller et par ganger, men til 1/5 av den opprinnelige prisen). Så bestiller du, ikke bare ett, men TO munnspill(for å være på den sikre siden) på Amazon hjem til venninnen din som bor i England og betaler 100kr for to istedenfor 450 for ett.
Slik kan du altså fordele de åtte tusen kronene du får i måneden selv med uforutsette utgifter og under tøffe tider. Jeg er sikker på at vi egentlig kunne klart oss på fire tusen(med jobb i tillegg) i måneden. Men kjære lånekasse, kjære stat, det er ingen utfordring jeg ønsker å ta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar